Rasebeskrivelse
Opprinnelsesland:
Storbritannia.
Klassifisering:
FCI-gruppe 8, seksjon 2.
Lynne og temperament:
Intelligent, hengiven, årvåken og energisk.
Personlighet:
Snill, elskverdig og leken, men samtidig robust og selvstendig. En glad følgesvenn som er sterkt knyttet til familien.
Familien:
Utmerket familiehund.Vennlighet:
Glad i mennesker.Dresserbarhet:
Enkel å dressere.Selvstendighet:
Svært avhengig av mennesker.Dominans:
Lav.Andre kjæledyr:
Går generelt godt sammen med andre hunder, men ikke med andre kjæledyr.Kamplyst:
Generelt ikke aggressiv overfor andre hunder.Støy:
Bjeffer gjennomsnittlig mye.Helseproblemer:
Rasen er noe utsatt for øreinfeksjoner. Rens ørene for voks regelmessig. Enkelte problemer med hofteleddsdysplasi og øyne.
Pelsstell:
Regelmessig pelsstell nødvendig.Trimming og klipping:
Må trimmes eller klippes av fagperson.Pels:
Pels med beheng.Røyting:
Gjennomsnittlig.Mosjon:
Moderat mosjon nødvendig.Jogging:
En god joggekamerat.Innendørs:
Relativt lite aktiv innendørs.Bomiljø:
Kan holdes i leilighet, men bedre med en gjennomsnittlig stor hage.Klima:
Trives godt i de fleste klimaer.Eier:
Godt egnet for førstegangseiere.Levetid:
Middels lang levetid (12 til 15 år).Bruksegenskaper:
Familiehund, jakthund, sporhund, apportering, vakthold, agility og lydighet. Den engelske cocker spanielen har fått navn etter sin evne til å støte opp fugler, særlig rugde (engelsk woodcock) fra terrenget.

Fysiske egenskaper:
Mankehøyde:
Hannhund 39–41 cm; tispe 38–39 cm
Vekt:
12,5–14,5 kg
Årvåken, kompakt og sportslig hund. Sterk og velbalansert. Lange, dråpeformede ører som rekker minst til nesen. Velutviklet, finmeislet skalle med kvadratisk snuteparti. Mørkebrune eller brune (aldri lyse) ovale øyne. Mørke hasselnøttfargede øyne ved leverfarget, skimlet leverfarget og leverfarget/hvit pels.
Pels i forskjellige farger, både ensfarget og flerfarget. Hos ensfargede hunder er hvitt kun tillatt på brystet. Pelsen skal være glatt og silkeaktig, aldri stri eller bølget. Godt beheng på beina og undersiden av kroppen. Sort eller brun nese.
Perfekt saksebitt. Jevnt fallende overlinje fra lendens avslutning til halefestet. Dypt og velutviklet bryst. Halen skal være ansatt litt under overlinjen. Bæres vannrett med glade bevegelser, aldri bøyd opp.











